Fredag 8. september kom Bærum Steinerskoles kammerorkester på besøk til Valdres. Steinar Haugerud, deres kontrabass-spillende leder, har samarbeidet med Valdresstrykerne før, men dette var første gang han tok med seg sitt kammerorkester.

Vi møttes i fine rammer i festsalen på Valdres folkemuseum. Orkester 3 og Bærum Steinerskoles kammerorkester hadde en effektiv øvelse sammen, og så var foresatte og venner invitert til konsert. På programmet stod både perler fra tangomusikken, som Libertango og Oblivion, kubanske danser og flott strykermusikk av Haydn og Gershwin. Cellistene fikk litt ekstra plass med en cellokvartett av Romberg og Preludiet fra Bachs 3. cellosuite. En vellykket konsert, der ungdommene ble kjent med hverandre ved å spille sammen. Etter en velfortjent pizzabuffet dro gjengen fra Bærum til Vestre Slidre kulturskule for overnatting. Neste morgen møttes en liten, men fjellglad gjeng for å gå på Hugakøllen. Været var ikke optimalt, men det hindret ikke de fremmøtte fra å nyte høstfjellet. Kanskje en fjelltur kunne bli til en årlig Valdresstryker-tradisjon?   - Susanne

Og her er det Vibeke, Steinerskolens leder og orkestermusiker, skrev på deres hjemmeside:

Fredag 8. september reiste Kammerorkesteret med Valdresekspressen fra Lysaker. Fem fioliner, en cello, kontrabassen ville møte oss på skysstasjonen i Fagernes. Til tross for at alle hadde spist matpakke på bussen, gikk kro-lunsj med hamburgere og løvbiff ned på høykant. Vi hadde faktisk nå en turné-buss, til alle instrumentene, og kunne gå langs vannet, innom hele hinderløypen og skate-parken, bort til museet. Her i dette meget smakfulle museet, blant de vakreste folkedrakter, hørte vi et helt celloorkester som øvet. Ååå, de er flinke! Sa vi, men snart var det vår tur til å spille sammen med dem, og det kom flere. Det sildret inn, med fioliner og bratsjer også, og med store fruktfat og kake. "Først kake og frukt", sa celloinstruktøren, -så kan vi øve.  Vi var ikke kjempesultne, men hvem kan motstå slike fristelser?

For oss som er så få til vanlig, var det så deilig å sitte der å spille, trygt inne i en stor gruppe med varm strykeklang. Vi spilte Haydn, Gershwin, og Piazolla sammen. Vi hørte på dem når de spilte. Etter en lang samspilløkt ble foreldrene endelig invitert inn for å høre på oss. Det ble konsert, og det ble bra, i en god atmosfære av spilleglede. Pizza, mer frukt og kake, med hyggelig prat, avsluttet arrangementet.

På kulturskolen i Slidre fikk vi tre rom å overnatte i, og så en hel gymsal å leke i. Frokost og matpakker ble det på morgenen, og en liten topptur i regn og tåke, med flere strykefamilier. Det var en fornøyd, men ganske trett liten gjeng, som kjørte hjem i minibussen lørdag ettermiddag. "Det er som om vi har vært såå lenge borte! var det en som sa, og ingen var uenig i det, selv om tiden også hadde gått fort. Tid er rart.              -Vibeke